Selv om jeg er ferdigbehandlet så sliter jeg fortsatt med skjelett og muskelplager, hevelse i kroppen, løse negler både på fingre og tær, nevropati i fingre og tær og fremdeles sitter jeg her uten hår, øyenvipper og øyenbryn. Jo jeg ser det er noe fjon på hodet og det kommer nok mer og mer etterhvert :-)
Men er kampen mot brystkreft over nå? Vant jeg eller? Var jeg tross alt flaksen siden jeg fikk brystkreft og ikke en annen krefttype som er vanskeligere å oppdage og vanskeligere å helbrede? Jeg er en kreftoverlever men betyr det at det var på grunn av min tro og vilje eller var det ren flaks som min første blogg handler om?
Uansett hva det er så er jeg lykkelig, jeg kjenner det i hele kroppen :-) Fant definisjonen på Lykke på Wikipedia:
En ting er i vertfall helt sikkert og det er at bloggen min har vært terapi for meg. Å skrive blogg har liksom vært min måte å få bukt med redselen både for det ukjente, døden og ledelsene og selve sykdommen. Det har vært utrolig viktig for med å få lov til å dele dette med deg som er frisk eller som også er rammet av en eller annen type sykdom. Og jeg vet at mange har satt pris på dette, det har jeg fått skriftlig og muntlig fra veldig mange. Terapi har det også vært fordi jeg ikke har trengt å være engstelig for å treffe bekjente på nærbutikken eller andre steder, og hele tiden måtte fortelle om hvordan det går med meg og sykdommen, det har jeg jo allerede fortalt i bloggene. Terapi har det vært fordi jeg har fått beskrevet hvordan jeg har det, hvor redd jeg har vært og hvor tøft det har vært, og gud så mange tårer jeg har felt de siste 10 månedene mens jeg har letter på mitt hjerte. Men jeg har alltid hatt troen, troen på at jeg skal bli frisk og at jeg skal overleve og de dagene troen ikke har vært der, ja så har jeg gjerne begynt på neste blogg eller lest gamle blogger og funnet trøst i alle gode kommentarer og heiaropene som har vært!
Så hva nå da? Hva forventer folk av meg nå som jeg er ferdigbehandlet, men fremdeles ikke frisk? Hvilke forventninger har jobben til meg nå? Og hvilke forventninger har jeg til meg selv?
Jeg har allerede hørt den: " Det må være herligt å være ferdigbehandlet, når skal du begynne i jobb igjen"? Selv om ettervirkningene er tøffe og kana ta lang tid før de forsvinner, om de i det hele tatt forsvinner, så har jeg bestemt meg for å begynne litt i jobb igjen 1.5. 2 dager i uken på kontoret og 1/2 dag på hjemmekontor. Planen er å komme i gang litt og få opp den fysiske formen igjen i løpet av sommeren. Det skal bli vanvittig deilig å komme seg på jobb igjen!! 2. påskedag var forresten et "giant step for me", jeg kom meg rundt Skranevannet her jeg bor og det er rundt 4 km. Der har jeg ikke gått rundt siden 27.11. Johoooooo!
Jeg satser på å være fullt tilbake i jobb igjen 1.8. Da har jeg investert over 1 år på denne sykdommen. Det får holde eller hva????
Jeg tror ikke min blogg stopper her, det får tiden vise. Jeg er imponert over at det har vært 20000 sidevisninger på denne bloggen og det setter jeg svært stor pris på.
Tusen trillioner, billioner, det største tall i verden..... for at du har hørt på meg <3
Stor vår klem fra Gunn
