Min 25.blogg - Yes Yes Yes!! Ferdigbehandlet

Etter 10 måneder med operasjon, 8 cellegiftkurer og 25 strålebehandlinger er jeg nå ferdigbehandlet. Takk for pris for det!! Men jeg skal fortsatt gå på medikamenter for brystkreft i 5 år og når jeg leser om bivirkninger denne medisinen kan gi, ja så har jeg blitt skremt av mindre .....
Selv om jeg er ferdigbehandlet så sliter jeg fortsatt med skjelett og muskelplager, hevelse i kroppen, løse negler både på fingre og tær, nevropati i fingre og tær og fremdeles sitter jeg her uten hår, øyenvipper og øyenbryn. Jo jeg ser det er noe fjon på hodet og det kommer nok mer og mer etterhvert :-)

Men er kampen mot brystkreft over nå? Vant jeg eller?  Var jeg tross alt flaksen siden jeg fikk brystkreft og ikke en annen krefttype som er vanskeligere å oppdage og vanskeligere å helbrede? Jeg er en kreftoverlever men betyr det at det var på grunn av min tro og vilje eller var det ren flaks som min første blogg handler om?

Uansett hva det er så er jeg lykkelig, jeg kjenner det i hele kroppen :-) Fant definisjonen på Lykke på Wikipedia:

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

En ting er i vertfall helt sikkert og det er at bloggen min har vært terapi for meg. Å skrive blogg har liksom vært min måte å få bukt med redselen både for det ukjente, døden og ledelsene og selve sykdommen. Det har vært utrolig viktig for med å få lov til å dele dette med deg som er frisk eller som også er rammet av en eller annen type sykdom. Og jeg vet at mange har satt pris på dette, det har jeg fått skriftlig og muntlig fra veldig mange. Terapi har det også vært fordi jeg ikke har trengt å være engstelig for å treffe bekjente på nærbutikken eller andre steder, og hele tiden måtte fortelle om hvordan det går med meg og sykdommen, det har jeg jo allerede fortalt i bloggene. Terapi har det vært fordi jeg har fått beskrevet hvordan jeg har det, hvor redd jeg har vært og hvor tøft det har vært, og gud så mange tårer jeg har felt de siste 10 månedene mens jeg har letter på mitt hjerte. Men jeg har alltid hatt troen, troen på at jeg skal bli frisk og at jeg skal overleve og de dagene troen ikke har vært der, ja så har jeg gjerne begynt på neste blogg eller lest gamle blogger og funnet trøst i alle gode kommentarer og heiaropene som har vært!


Så hva nå da? Hva forventer folk av meg nå som jeg er ferdigbehandlet, men fremdeles ikke frisk? Hvilke forventninger har jobben til meg nå? Og hvilke forventninger har jeg til meg selv?
Jeg har allerede hørt den: " Det må være herligt å være ferdigbehandlet, når skal du begynne i jobb igjen"? Selv om ettervirkningene er tøffe og kana ta lang tid før de forsvinner, om de i det hele tatt forsvinner, så har jeg bestemt meg for å begynne litt i jobb igjen 1.5. 2 dager i uken på kontoret og 1/2 dag på hjemmekontor. Planen er å komme i gang litt og få opp den fysiske formen igjen i løpet av sommeren. Det skal bli vanvittig deilig å komme seg på jobb igjen!! 2. påskedag var forresten et "giant step for me", jeg kom meg rundt Skranevannet her jeg bor og det er rundt 4 km. Der har jeg ikke gått rundt siden 27.11.  Johoooooo!
Jeg satser på å være fullt tilbake i jobb igjen 1.8. Da har jeg investert over 1 år på denne sykdommen. Det får holde eller hva????

Jeg tror ikke min blogg stopper her, det får tiden vise. Jeg er imponert over at det har vært 20000 sidevisninger på denne bloggen og det setter jeg svært stor pris på.

Tusen trillioner, billioner, det største tall i verden..... for at du har hørt på meg <3

Stor vår klem fra Gunn

Min 24.blogg - 20 gjennomførte strålinger

Ja nå nærmer det seg slutten på min behandling for brystkreft. Jeg har nå gjennomført 8 cellegiftkurer og 20 stårlinger. Det gjennstår kun 5 strålebehandlinger. Det går for såvidt fint med strålingen. Jeg har fått endel "soleksem" og er litt solbrendt. Det skyldes i vertfall ikke solen uten, for den er nydelig for tiden og den er der hver dag føles det som, men det er jo bikkjekaldt. -7,5 i morges....brrrrr. Men jeg synes dette er sjarmøretappen av behandlingen.

Dessverre sliter jeg fremdeles med ettervirkninger av cellegiftkurene og jeg sliter mest med beina. Nevropati heter det vist, hvor tær og sålene blir følesesløs og det kjennes ut som jeg fryser hele tiden på beina, Flere negler er løse både på føttene og hendene og faller nok av.  Jeg  har "melkesyre" i musklatur i beina. Bekkenet er også litt ulage og jeg blir stiv og støl utover dagen. Uff og uff dette er dessverre realiteter og jeg håper dette forsvinner etterhvert. Etter påske skal jeg avslutte strålebehandlingen og jeg har time hos både onkolog og fastlegen. Jeg er ikke sikker på hva som skjer i forhold til kontroll og oppfølging videre, men det får jeg vite da.
Allerede nå har jeg i vertfall bestemt meg for å starte opp igjen 50% på jobb fra 1.5. Det gleder jeg meg utrolig mye til. Samtidig vil jeg da gå over på arbeidsavklaringspenger også. Her er noen fakta om arbeidsavklingspenger som er vesentlig:
# Etter å ha vært sykemeldt i mer enn 250 dager de siste 3 årene har man ikke lenger krav på full sykelønn
#Arbeidsavklingspenger utgjør maksimalt 66% av lønn inntil 6 G ( kr.492.732,-)

Når du er alvorlig syk og har vært det så lenge, så er det tragisk at man skal gå så mye ned i lønn, ja og tjener du mer enn 492.732,-  så bør du ha gode forsikringer gjennom jobben. Ja og for mange vil nok spørsmålet om man er frisk nok til å ta opp jobben igjen, også være et økonomisk spørsmål.  Har du  gode forsikringsordninger gjennom jobben? Hva får du dersom du blir syk eller når du går av med pensjon? Har du uføreforsikring på din kollektive pensjonsforsikring? Viktige spørsmål som du må ta deg tid til å sjekke opp med arbeidsgiveren din. I stedenfor 1 krone mer i lønnsoppgjøret, ja så krev dette :-)  Jeg har heldigvis gode forsikringer gjennom jobben.

Nå er jeg reist på hytten og i palmehelgen har jeg full hytte med mine kjære barn og barnebarn. Jeg må nok på Haukeland mand-onsd denne uken også, men da gjennstår bare 2 strålinger etter påske.

Takk igjen for at du følger meg og min kamp, jeg setter svært stor pris på det. Benytter anledningen til å ønske deg en riktig god og avslappende påske

Min 23.blogg - Strålebehandling

Hei dere.

Ja nå er det en stund siden sist.. Jeg hadde siste cellegiftbehandling 1.2. og ukene etter det har vært som tidligere. Mye vondt og elendig form de første 2 ukene. Den tredje uken begynner litt energi og krefter å komme tilbake og man får lyst å gjøre ting igjen. Men jeg har fremdeles vondt i skjellettet og musklatur. Har derfor bestilt meg noen timer hos kiropraktor for å få løst opp evnt låsninger som er der.
Er komt i gang med endel stryketrening og det går fint. Men jeg er fremdeles på "søndagsturer" og kondisen er dårlig. Men de har jo prøvd å ta livet av meg i 6 måneder nå, og det tar nok litt tid å bygge opp igjen dette :-) Tålmodighet er dessverre ikke mine sterke sider.

Den 25.2. startet jeg med strålebehandling. 25 strålebehandlinger i 5 uker fremover. Har fri i helgene da, men jeg må si jeg ble lang i masken når jeg fikk oversikt over timene mine fremover. "Dødens time" kl.0800 hver dag!! Ja ja noen må jo ha den timen også og vanligvis så er jeg morgen fugl, men jeg må innrømme at jeg de siste månedene har lagt litt frempå :-) Dårlige vaner, ikke vet jeg. Det skal nok gå bra.

Her er strålemaskinen som jeg ligger i hver dag. Maskinen bak sengen kommer i ulike possisjoner og stråler inn fra siden på brystet og under armhulen. Strålebehandlingen er kun rettet mot brystet og armhulen, der jeg var operert. Det tar kun 15-20 min. Jeg har ikke kjent noe smerte eller ubehag, og det skal jeg ikke kjenne heller. Men man kan bli trøtt og slapp av selve behandlingen og man kan få irritert og solbrent hud rundt stråleområdet. Akkurat nå kjenner jeg ingenting heldigvis. Noen kaller dette for sjarmøretappen, men det er i alle fall siste innspurt av en lang behandling.

Som dere sikker husker så har jeg heldigvis brystbevarende kreftbehandling. Hadde det vært nødvendig, hadde det selvsagt ikke vært spørsmål om å bevare eller ikke. Men jeg er heldig. Flotte arr som jeg ikke er flau for å dele med dere. Håper at det vil være slik etter endt stråling også. Legger derfor ut et bilde av operasjonssårene mine som nå skal stråles, så kan vi sammen se hvordan dette blir etterhvert.

Slik kan noen kvinner bli seende ut etter å ha fjernet bryst! Jeg har sett utrolig mange stygge arr og det ser nesten ut som man er tråklet sammen. Dette er helt skandaløst spør du meg og det er godt at regjeringen endelig har bevilget penger til rekonstruksjon av bryst. Nå skal man prøve å få gjort det samtidig som kreftkuler blir fjernet eller som jeg, i størst mulig grad, brystbevarende operasjoner.

Metallsmaken på tungen er heldigvis borte nå. Og jeg ble veldig glad før helgen når jeg kjente at vinen begynner å smake igjen. I love it!!

Takk igjen for at du følger meg. Jeg kjenner at våren kommer hos meg også nå og er svært lykkelig opp i det hele. Men jeg skal ikke forhaste meg, jeg skal prøvr å skynde meg langsomt.
Gleder meg stort til å begynne litt i jobb igjen om ikke lenge også. Jeg har verdens beste jobb i verdens beste bank, Sparebanken Vest!!

I keep you posted

Min 22.blogg - YES YES YES!!!

Fredag 1.2. har jeg satt et stort kryss i taket. Min åttenede og forhåpentligvis siste cellegiftkur er satt!
Først var jeg på kontroll torsdag og alle verdier var helt super. Jeg hadde en prat med en onkolog, spesialist i brystsykdommer, og vi gikk igjennom videre fremdrift. Hvordan kan man kontrollere og si at dette har vært vellykket og hvilken garanti har jeg for å ikke få tilbakefall? Det kan man dessverre ikke gi. Jeg har heldigvis ikke fått påvist noe spredning gjennom lymfeknuter, men jeg har et hormon, KI67 i kreftsvullen, med høye verdier, noe som tilsier at det er en litt hissig krefttype og at man ikke kan utelukke at det har vært celledeling. Men erfaringsmessig så er den den behandlingen jeg har fått, 4 FEC kurer og 4 Taxotere, samt 25 strålebehandlinger,  mer enn nok. Husk også på at 88% overlever etter 5 år, og da får jo ikke 88% tilbakefall av kreften. Jeg skal også ha hormonbehandling i 5 år her etter. Hyppige kontroller av bryst, lunger og nyrer vil selvsagt også være nødvendig.
Men hvilken garanti hadde jeg før jeg fikk kreft da, og hvilken garanti har hvem som helst?
Det er utrolig viktig å ta en dag av gangen og nyte livet hver dag. Det skal jeg gjøre! Carpe Diem <3

Jeg må nok erkjenne at jeg er sliten både psykisk og ikke minst fysisk. Kreftene er fraværende og pust og kondis er svært dårlig. Nå i helgen har jeg fått godt med hjelpemidler og jeg er i ganske grei form etter forholdene. Mye energi av steorider! Men jeg får meg noen tøffe dager i neste uke, før kroppen igjen bygger seg opp. Jeg har hørt at kreftene komme raskt igjen når jeg jeg er ferdig med kurene og jeg skal nok gjøre mitt for at det skal skje. Jeg skal få satt min siste Neulasta sprøyte i dag og nok et kryss skal settes i taket.

Det som skjer videre nå er at jeg skal igjennom 25 strålebehandlinger lokalt rundt brystet som jeg hadde kreften i . Den starter allerede 25.2. og blir gjennomført hver dag i hverdagene. Det vil først bli tatt CT for å lokalisere hvor det skal stråles. Hvordan jeg reagerer på dette vet jeg jo ikke. Noen sier dette er peanutter i forhold til cellegift og ag andre reagerer kraftig med tretthet både under og etter behandling, hudproblemer i armhule og bryst og redusert følelse. Dette tar jeg som det kommer, men som dere skjønner så er dette mine neste arbeidsoppgaver.

Torsdag var jeg med på en halv dag med utvidet ledersamling i banken. En skikkelig vitamininnsprøytning og et sjymilssteg å treffe alle kollega igjen!  For meg betyr jobben veldig mye, både det faglige og ikke minst det sosiale, og jeg ble så motivert av å være der, at jeg ser utrolig frem til å bli frisk å starte opp igjen.

En kollega av meg siterte Pippi i et innlegg han hadde, dette likte jeg så jeg kopier den!

 "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg klarer"

Gode ord fra en tøff og herlig jente!

Takk igjen kjære deg som følger meg. Som du sikkert skjønner, så har dette vært svært viktig terapi for meg. Det å kunne dele erfaringer med deg og kunne slippe å svare på vanskelig spørsmål hver gang jeg treffer deg, har vært viktig for meg. Tror også at det har vært viktig for deg også, for det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å treffe noen som er alvorlig syk eller kanskje har mistet noen kjære, er svært vanskelig.

Ha en fin fin søndag og ta vare på deg selv <3

Min 21.blogg - Montebello oppholdet

En uke etter min tredje taxotere kur, reise jeg til Montebellosenteret utenfor Lillehammer. Det er stor pågang på kurs på senteret og jeg var veldig glad for å få plass en hel uke på Mestringskurs for brystkreftrammede. Sammen med 44 andre brystkreftrammede og 19 pårøende. Heldigvis har jeg blitt kjent med utrolig mange kjekke og hyggelig mennesker, men dessverre  mange trist og tøffe sjebner også. Vi ble en veldig fin gjeng på 10-12 damer som holdt sammen under alle måltider og også forann peisen eller tv-en om kvelden.

 Montebello senteret ligger nydeligt til, ca 20 min utenfor Lillehammer, godt oppe i fjellsiden. Det var tidligere et rekreasjonssenter for tuberkolose, så her er luften herlig. Men vi ankom i -20 kuldegrader og slik var det stor sett hele uken. På det verste, -23 grader.  Et utrolig flott sted, med nydelig rom og meget god mat og forpleining.

Hovedhensikten med selve kurset er hvordan mestre hverdagen og hvordan leve med brystkreften. Det har vært utrolig mange flotte faglige forelesninger, gruppesamtaler og fysisk aktivitet. Dessverre så tok jeg ikke sjangsen på å gå ut i kulden, siden imunforsvaret mitt nok var på det laveste under oppholdet, så jeg var forhindret fra å delta på utelunsj og spaser tur hjem, kveldskjøring med hest og slede, og morgentur med gjengen. Men noe fysisk trening fikk jeg være med på bading i herlig oppvarmet basseng og styrketrening i sal også.

Så hva har jeg lært?

Jo jeg har lært endel om at det er alvorlige bivirkninger. Konsentrasjonsvansker og hukommelsestap og Fatique, som er et trøtthetssyndrom som svært mange får, over 30%. Jeg har lært mer om å håndtere og leve med det å ha en alvorlig diagnose. Det har vært stor erfaringsutveksling av hvordan livet har vært og hvordan vi skal komme videre og jeg har lært at fysisk aktivitet er viktig, men at man må begynne litt på nytt og trene seg opp igjen. Vi skal skynde oss sakte.

Men selv om mange er rammet av Fatique, var det en kjekk pårørende som heller synes vi skulle Fatmot i stedenfor!! Det støtter jeg helt!

Det har også vært fremført mange flotte dikt og jeg har lyst å dele et med deg.

 Ingen fasit

Livet skal ikke gå opp
Det skal levast

Ingen fasit
Ingen detaljkart over
terrenget vi skal gå

Berre tonen i oss
som vi kan lytta til
på vegen

Så hvordan virker Taxotere på meg? Jo jeg har vært utrolig tom for energi og veldig trett. Sterke skjelett og muskelsmerter, høy puls og kortpusthet må jeg dessverre innrømme også. Jeg har hatt vonde utslett på hender og fingre og under føttene, og det er som om at føttene er hovnet opp og at jeg går på gummisåler med brannkopper på, det gjør skikkelig vondt. Så er det tørre slimhimmer i nese og munn og  neseblod og rennende øyne med litt øyenbetennelse. Uff og uff, kjedelig greier, men .....

Men i dag fredag, 2 uker etter siste kur, er heldigvis formen meget bra! Energien er tilbake og jeg kjenner at utslettene er på vei retur også :-) :-)

Det har vært utrolig god å komme hjem igjen også. Det er noe med at borte er bra, men hjemme er best.

 Takk igjen for at du følger bloggen min. Jeg traff på mange på Montebellosenteret som også gjorde det. Supergøy og inspirerende.

Jeg avslutter med Bjørn Eidsvåg sin vakre sang Eg ser!

Eg ser at du er trøtt,

men eg kan ikkje gå alle skrittene for deg

Du må gå de sjøl,

men er kan gå de med deg.

Eg ser du har det vondt.

men eg kan ikkje grina alla tårene for deg

Du må grina de sjøl

men eg vil grina med deg.

Eg ser du vil gi opp,

men eg kan ikkje leva livet for deg.

Du må leva det sjøl,

men eg vil leva med deg.

Eg ser at du redd,

men eg kan ikkje gå i døden for deg.

Du må smaka han sjøl,

men eg gjer død til liv for deg.

Min tyvende blogg - Trist dag igjen....

Jeg ville gjerne starte denne bloggen med bare å fortelle om min 7.kur, men jeg må dessverre starte med den triste beskjeden jeg fikk i går. Min kjære barndoms- og klubbvenninne er gått bort kun 52 år gammel. Hun har dessverre vært syk i lenge og hatt det svært tøft både fysisk og psykisk i 5-10 år. Hun etterlater seg to flotte barn og barnebarn og jeg føler med de i den triste tiden som kommer nå. Ord blir fattig i en så stund og hun er i mine tanker hele tiden

Nå reisen er over,
vår venn har fått ro.
Kun minnene lever
om vennkapets gleder.

Tiden siden siste kur før jul har vært tøff. Mye smerter i skjelett og muskler, ganske tom for energi og om ikke det var nok så fikk jeg meg nok en influensa i tillegg! Heldigvis fikk jeg 3 dager hvor følelsen var "I feel good" var tilstede før jeg fikk min syvende cellegiftkur fredag 11.1. Min 3 taxotere kur. Denne gangen slapp jeg heldigvis å bli sittende i 4 timer etter kuren og min kjære datter Benedicte var med meg på kuren. Jeg var godt oppladet fra torsdag til fredag etter et inspirende og kjekt opphold på Solstrand Fjordhotell sammen med jobben. I helgen har jeg hatt god hjelp av Dexamenthasone og jeg har fått ett par ekstra for å trappe ned i dag og morgen. Tenk at jeg er kommer så langt, en cellegiftkur igjen 1.2. :-)  At jeg har delt dette med dere har selvsagt vært hjelp til selvhjelp, men uten alle heiaropene og gode tankene fra deg, har jeg ikke kunnet klart meg uten. Den sosiale angsten jeg følte jeg fikk for å treffe på folk som hele tiden ville vite hvordan det går, er heldigvis ganske borte. Jeg har sluppet å måtte fortelle dette flere ganger for dagen når jeg har truffet bekjente. Folk har vist gjennom blogen.

Fredag 18.1. reiser jeg til Montebellosenteret for en hel uke med rehabilitering, trening og mestringskurs. Jeg gleder meg utrolig til det. Og kjenner jeg trenger litt input både i forhold til det fysiske og det psykiske. Jeg reiser med min nye venninne som også er i samme situasjon.



Kreftsykdom handler om mer enn fysiske plager, det handler om livet videre....

Takk igjen for at du følger meg og jeg lover deg at det blir en fin rapport fra Montebellosenteret neste uke.

Min nittende blogg - Godt nytt år

Ja nå er vi allerede godt inn i 2013, jeg synes ikke det er lenge siden vi stresset med millenium, men det er altså 13 år siden!! Jaja vi er 13 år mer erfaren også da :-)

Jeg hadde min 6. cellegiftkur, og andre Taxotere kur 21.12. og i og med det var jul fikk jeg noen ekstra Dexamenthason for å "trappe" litt ned over flere dager. Følte det gikk mye bedre enn forrige kur, men det kan vel skyldes at jeg var mer forberett på hva som kom denne gangen? Men jeg kan ikke skryte av at jeg har vært bra en eneste dag siden før 21.12.! Dessverre. Jeg kom meg i vertfall igjennom julen og var på julebesøk både julaften og første juledag. Andre juledag reiste jeg på hytten og der bare elsker jeg å være. Min flotte hytte ligger ved sjøen og været var jo svært så deprimerende. Jeg pleier ikke å gå til dette med været, men det var tragisk rett og slett. Regn og stiv kuling hver dag! Det ble mye inneaktiviteter i stedenfor. Nyttårs aften hadde jeg min kjære søster og supersvoger, skjønne niese Camilla og hennes datter Sia Johanna, min skjønne datter og min herlige barnebarn Mathias og Emilie. Holdt faktisk ut til kl.0200 om natten :-)

Denne andre uken har dessverre ikke vært noe bedre. Det er akkurat som jeg har influensa med vondt i hele kroppen, vond hals, litt hoste og slapp som bare det. Ingen energi!! Og det er bare en uke til ny kur! Jeg trenger å kunne våkne å si at "I feel good". Trenger å gi kroppen litt ny energi for å takle ny kur. Kjenne at jeg har lyst å gjøre noe, en "søndagstur" eller bare ha lyst å ta en tur til en venninne eller familien. Jeg orker rett og slett ikke noe :-(

Holder meg i fortet og tar ikke sjangsen på å menge meg med folk.

Jeg er et svært løsningsorientert menneske og ser alltid lyset i tunnellen og  jeg prøver å holde motet oppe. Men akkurat nå har det vært veldig tøft og jeg er rett og slett dritlei av å hangle og være syk. Men nå er det  bare to kurer igjen! Når februar er over, skal jeg være sååååååååååååååå glad!! Og la oss håpe at det som evnt har vært der, er borte for alltid!

Med disse ord ønsker jeg å takke deg igjen for at du følger meg og det jeg deler med deg.
Jeg ønsker deg et riktig godt nytt år i 2013.

Det mest beundringsverdige ved å leve,

er ikke aldri å falle,

men å reise oss hver gang vi faller