mandag 14. januar 2013

Min tyvende blogg - Trist dag igjen....

Jeg ville gjerne starte denne bloggen med bare å fortelle om min 7.kur, men jeg må dessverre starte med den triste beskjeden jeg fikk i går. Min kjære barndoms- og klubbvenninne er gått bort kun 52 år gammel. Hun har dessverre vært syk i lenge og hatt det svært tøft både fysisk og psykisk i 5-10 år. Hun etterlater seg to flotte barn og barnebarn og jeg føler med de i den triste tiden som kommer nå. Ord blir fattig i en så stund og hun er i mine tanker hele tiden


Nå reisen er over,
vår venn har fått ro.
Kun minnene lever
om vennkapets gleder.



Tiden siden siste kur før jul har vært tøff. Mye smerter i skjelett og muskler, ganske tom for energi og om ikke det var nok så fikk jeg meg nok en influensa i tillegg! Heldigvis fikk jeg 3 dager hvor følelsen var "I feel good" var tilstede før jeg fikk min syvende cellegiftkur fredag 11.1. Min 3 taxotere kur. Denne gangen slapp jeg heldigvis å bli sittende i 4 timer etter kuren og min kjære datter Benedicte var med meg på kuren. Jeg var godt oppladet fra torsdag til fredag etter et inspirende og kjekt opphold på Solstrand Fjordhotell sammen med jobben. I helgen har jeg hatt god hjelp av Dexamenthasone og jeg har fått ett par ekstra for å trappe ned i dag og morgen. Tenk at jeg er kommer så langt, en cellegiftkur igjen 1.2. :-)  At jeg har delt dette med dere har selvsagt vært hjelp til selvhjelp, men uten alle heiaropene og gode tankene fra deg, har jeg ikke kunnet klart meg uten. Den sosiale angsten jeg følte jeg fikk for å treffe på folk som hele tiden ville vite hvordan det går, er heldigvis ganske borte. Jeg har sluppet å måtte fortelle dette flere ganger for dagen når jeg har truffet bekjente. Folk har vist gjennom blogen.

Fredag 18.1. reiser jeg til Montebellosenteret for en hel uke med rehabilitering, trening og mestringskurs. Jeg gleder meg utrolig til det. Og kjenner jeg trenger litt input både i forhold til det fysiske og det psykiske. Jeg reiser med min nye venninne som også er i samme situasjon.

Montebello fra lufta

Kreftsykdom handler om mer enn fysiske plager, det handler om livet videre....

Takk igjen for at du følger meg og jeg lover deg at det blir en fin rapport fra Montebellosenteret neste uke.

5 kommentarer:

  1. Så trist med Trude, tenker på henne og hennes familie! Gunn, vi heier masse på deg og er så utrolig stolt av deg! Montebello oppholdet tror jeg vil gi deg mer energi :) stå på, en kur igjen :) heia, Gunnemor, kyss og klem!

    SvarSlett
  2. Så trist med venninnen din Gunn, så urettferdig!!
    Lykke til i Oslo, ikke lenge til februar :)
    Klem fra oss!
    Tone

    SvarSlett
  3. ønsker deg et fint opphold. det blir lysere for hver dag nå, og det er godt å tenke på at det går mot vår og bedre dager.
    vivian

    SvarSlett
  4. De er trist når en venninne eller nær faller bort, men bær med de gode minner - det tror jeg er deres ønske. Lykke til med oppholdet - tenker på deg :-) Klem fra Marit

    SvarSlett
  5. Det var trist å høre om din kjære venninne som gikk bort så alt for tidelig Gunn. Gode minner kan heldigvis være til god hjelp i en sånn stund.
    Jeg er imidlertid glad for maratonløpet ditt nærmer seg slutten og jeg gleder meg til å se deg i mål, johooo!! Tenk på de lysere tider vi alle nå går i møte, med maaange flotte samlinger på Høgøy,vår, sol og sommer med alt som følger med. Gleder meg til sesongen begynner for fullt, men mest av alt til at du er helt frisk igjen!!
    Håper du får en fantastisk flott tur og opphold på Montebellosenteret, klem klem fra Torill

    SvarSlett