Min 22.blogg - YES YES YES!!!

Fredag 1.2. har jeg satt et stort kryss i taket. Min åttenede og forhåpentligvis siste cellegiftkur er satt!
Først var jeg på kontroll torsdag og alle verdier var helt super. Jeg hadde en prat med en onkolog, spesialist i brystsykdommer, og vi gikk igjennom videre fremdrift. Hvordan kan man kontrollere og si at dette har vært vellykket og hvilken garanti har jeg for å ikke få tilbakefall? Det kan man dessverre ikke gi. Jeg har heldigvis ikke fått påvist noe spredning gjennom lymfeknuter, men jeg har et hormon, KI67 i kreftsvullen, med høye verdier, noe som tilsier at det er en litt hissig krefttype og at man ikke kan utelukke at det har vært celledeling. Men erfaringsmessig så er den den behandlingen jeg har fått, 4 FEC kurer og 4 Taxotere, samt 25 strålebehandlinger,  mer enn nok. Husk også på at 88% overlever etter 5 år, og da får jo ikke 88% tilbakefall av kreften. Jeg skal også ha hormonbehandling i 5 år her etter. Hyppige kontroller av bryst, lunger og nyrer vil selvsagt også være nødvendig.
Men hvilken garanti hadde jeg før jeg fikk kreft da, og hvilken garanti har hvem som helst?
Det er utrolig viktig å ta en dag av gangen og nyte livet hver dag. Det skal jeg gjøre! Carpe Diem <3

Jeg må nok erkjenne at jeg er sliten både psykisk og ikke minst fysisk. Kreftene er fraværende og pust og kondis er svært dårlig. Nå i helgen har jeg fått godt med hjelpemidler og jeg er i ganske grei form etter forholdene. Mye energi av steorider! Men jeg får meg noen tøffe dager i neste uke, før kroppen igjen bygger seg opp. Jeg har hørt at kreftene komme raskt igjen når jeg jeg er ferdig med kurene og jeg skal nok gjøre mitt for at det skal skje. Jeg skal få satt min siste Neulasta sprøyte i dag og nok et kryss skal settes i taket.

Det som skjer videre nå er at jeg skal igjennom 25 strålebehandlinger lokalt rundt brystet som jeg hadde kreften i . Den starter allerede 25.2. og blir gjennomført hver dag i hverdagene. Det vil først bli tatt CT for å lokalisere hvor det skal stråles. Hvordan jeg reagerer på dette vet jeg jo ikke. Noen sier dette er peanutter i forhold til cellegift og ag andre reagerer kraftig med tretthet både under og etter behandling, hudproblemer i armhule og bryst og redusert følelse. Dette tar jeg som det kommer, men som dere skjønner så er dette mine neste arbeidsoppgaver.

Torsdag var jeg med på en halv dag med utvidet ledersamling i banken. En skikkelig vitamininnsprøytning og et sjymilssteg å treffe alle kollega igjen!  For meg betyr jobben veldig mye, både det faglige og ikke minst det sosiale, og jeg ble så motivert av å være der, at jeg ser utrolig frem til å bli frisk å starte opp igjen.

En kollega av meg siterte Pippi i et innlegg han hadde, dette likte jeg så jeg kopier den!

 "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg klarer"

Gode ord fra en tøff og herlig jente!

Takk igjen kjære deg som følger meg. Som du sikkert skjønner, så har dette vært svært viktig terapi for meg. Det å kunne dele erfaringer med deg og kunne slippe å svare på vanskelig spørsmål hver gang jeg treffer deg, har vært viktig for meg. Tror også at det har vært viktig for deg også, for det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å treffe noen som er alvorlig syk eller kanskje har mistet noen kjære, er svært vanskelig.

Ha en fin fin søndag og ta vare på deg selv <3