Min første blogg - Ren flaks

Den 30.6.2012 var jeg på mamografi og det er nesten ren flaks at jeg var der. Jeg hadde fått en henvisning pga en tidligere vannsyste i brystet som var helt ufarlig. Og nei, jeg er ikke flink til å undersøke brystene mine selv, ikke flink nok i alle fall! Her må både vi kvinner og menn, som også kan få det, være mye flinkere. Hver gang du er i dusjen kanskje? Det tar mindre enn 1 minutt!!
Egentlig hadde jeg fått henvisning til Unilab i Bergen, men jeg hørte ikke noe fra de og da jeg tok kontakt med de, var de stengt for mamografi til september. Curator Røngten tok selvsagt i mot meg samme dag. (De er vannvittig proffesjonell og dyktig, ikke vent på de offentlige, dette koster kun kr.1600,- og har kanskje reddet livet mitt!) Vanncysten var helt fin, men det var en ny kul som måtte undersøkes videre og jeg fikk beskjed om at Haukeland tok kontakt innen 14 dager. Venting er et essensielt stikkord i denne perioden. Det er helt jævl.....
Men jeg klarer ikke å vente og vil ikke vente og mandag 2.7. tok jeg kontak med Haukeland for så å få time på Mamografisenteret på Haukeland 5.7. Det ble i grunnen konstantert med en gang at jeg hadde en ondartet cyste i brystet og vevsprøver ble tatt samtidig. Nå måtte dette dyrkes og jeg måtte vente til onsdag 11.7. Disse dagene var igjen umenneskelig og tusen tanker og spørsmål raser igjennom en både natt og dag. Den 11.7. fikk jeg beskjed om at denne måtte ut og at den påfølgende behandlingen i vertfall ville bli 25 strålebehandlinger, men videre behandling blir ført bestemt etter operasjon og dyrking.
Men jeg fikk lovnad om at innen 14 dager skal kreften være ute av brystet. Ja jeg vet at jeg har vært "heldig", andre venter i månedsvis på operasjoner og jeg ble operert 20.7. Men dennen uvissheten og ventingen har vært for ferdelig tøff og vanskelig. Her må det offentlige bli bedre! Dette skulle gått på skinner og slike alvorlige sykdommer må tas med en gang.  Jeg er også realist og jeg er mye bedre på å være sikker på ting og forholde meg til det, enn å gå i det uvisse.

Jeg hadde en utrolig flink lege/kirurg, Turid Aas. Voksen, rolig, trygg, engasjert, forståelsesfull.... og jeg har hele tiden følt meg trygg og sikker på at hun vet hva hun driver med. Jeg har hatt en brystbevarende operasjon i høyre brystet og måtte selvsagt også fjerne noen lymfekjertler under armen. Selve arret og utførelsen er meget pent.

Så var det ny venting, og usikkerhet om spredning til lymfene og usikkerhet om at kreften er borte. Hele 4 uker! Det har vært beintøft og selv om jeg har hatt smilet om munnen har mine innerste tanker vært kaotisk og engstelig. Jeg kortet ned tiden med å reise bort med min gode og kjære venn Arild. 16 dager i syd Frankrike og i Spania. Tankene fikk litt annet å bale med en dumme og kjedelige vonde engstelige tanker om hva som venter meg, og det var godt!

Så kom endelig mandag 20.8. og samtale og kontroll på Haukeland. Jeg hadde heldigvis med meg min kjære datter Benedicte. Den kirurgiske delen av operasjonen har vært vellykket, cysten på ca 2 cm og omkringliggende vev er fjernet med god margin. Det er heldigvis ingen spredning av kreftceller til lymfeknutene heller. MEN, dessverre er denne lille driten aggresiv. Så aggresiv av jeg nå må pumpe kroppen full av gift i 24 uker fremover. Jeg skal ha 8 cellegiftkurer med 3 ukers mellomrom. FEC og Taxotere er kurene jeg skal ha. Etter det blir det også 25 strålebehandlinger.

Jeg vet jo ikke hva jeg går til, men jeg har lest endel blogger om emnet og har hatt stor nytte og glede av det. Redselen og usikkerheten gjør at jeg har en diger svær klump i magen. Kan blogging og fortelling om min hverdag hjelpe så gjør jeg det. I alle fall er det nå 14 dager med ny venting på første cellegiftkur!

Vil du følge med meg fremover, så er jeg glad for tilbakemeldinger og kommentarer