tirsdag 4. september 2012

Dikt av Ingvar Moe

Hadde så  lyst å dele dette med dere:

Du skal skaffa deg frø
før moldjordo fryse
Du skal ulma og glø
mens du ennå lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Du skal dansa kvar dans
mens tonane strøyme.
Og drikk utan stans
nå'livet det fløyme
Men rot de kje bort
dei draumar du vrengje
Me skal leva så kort
og vare daue så skrekkjele lengje

Nå'hu ber deg bli,
så skund deg å svara
D'e dårlig med ti',
men la di då vara
tå finaste sort
di ordo du slengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Så kom an og lev,
for sjøl om du tøkje
at livet er strev,
så e der så møkje
du aldri får gjort
Og sorgjo, hu sprengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.


3 kommentarer:

  1. Det var både fint, artig og veldig sant! :)
    Trist og glad på en gang!

    SvarSlett
  2. Kjempefint dikt tante Gunn, og med et dypt budskap. Tenker på deg hver eneste dag tante Gunn <3 Kjempeglad i deg. Klem fra Sia Johanna og meg

    SvarSlett
  3. Torill Edvardsen08 september, 2012 09:48

    Fint dikt Gunn. Nå er vi spent på å høre hvordan uken din har vært etter at behandlingen startet. Tusen takk for de fine ord du skrev i "minneboken" jeg fikk i anledning dagen min.

    Klem Torill

    SvarSlett