Det er nå 2 uker siden 3 cellegiftkur. Dessverre må jeg si at det har vært den tøffeste så langt. Jeg trodde kroppen ville bli vant til cellegiften, men slik jeg forstår det så synest nok kroppen min at det blir tøffere og tøffere. I tillegg så har jo imunforsvaret mitt vært svært elendig denne gangen også. Ved siden av en ubeskrivelig kvalme, kjemikalie smak på tungen, høy puls, skjelvende føtter, har almentilstanden vært elendig. Jeg har ikke overskudd og har ikke hatt lyst til så mye annet enn å være syk! Det varte 7-8 dager denne gangen men jeg er gradvis blitt bedre de siste dagene. De siste dagene er formen blitt mye bedre og hverdagen brukes til trening og turgåing. Jeg er så heldig å ha blitt kjent med en kjekk turvenninne som også er i samme situasjon som meg og det er utrolig godt å kunne snakke med en som er igjennom det samme som meg selv. I tillegg er hun spesialutdannet som kreftsykepleier og hun har mange gode råd og tips til meg. Jeg gleder meg til å bli videre kjent med Lisbet, for vi har mange felles nevnere og det er lett å la praten gå da. Håper vi får mye å glede oss over sammen .
Men bak om enhver sky, skinner alltid solen og det er alltid noe å glede seg over.
Den 17.10. kom lille Emilie til verden og jeg ble mormor for andre gang. Jeg er både stolt og utrolig glad for at alt har gått fint, både med baby Emilie, mamma og pappaen :-) og selvsagt storebror Mathias på 3 år.
Her er den lille prinsessen vår
Jeg tar en kur av gangen, og prøver å forkuserer og glede meg over det som skjer de neste 3 ukene. Allerede mandag 5.11. er jeg i gang med min fjerde kur, og jeg er da halvveis igjennom cellegiftkurene. Da er det nedtelling til åttende kuren :-)
Jeg skal bruke resten av uken på å holde meg frisk og bygge meg opp til en ny kur. Gleder meg til helgen og litt antioksidanter i form av god vin :-)
Nyt dagen, nyt livet ..... det gjør jeg <3
Gratulerer som mormor:))) fikk klump i magen og tårer i øynene når jeg leser for du er så tøff og flink tante Gunn. Jeg har mange tøffe og flotte tanter men du er en av de tøffeste altså:)) stå på videre, jeg følger med. Håper vi sees snart! Savner sommeren, da sees vi jo så ofte!!! Mange klemmer fra Stine og resten av oss på nygårdshøyden:)
SvarSlettTusen takk vennen <3
SlettStå på Gunnemoren. Vi heie på deg alle sammen! Herlig skilpaddebilde av herlige Emilie :)
SvarSlettFølger bloggen din Gunn. Skjønner det er tøffe tak, men som du sier, bak enhver sky osv. Godt å høre at du har møtt en i samme situasjon, og som vet mye om dette. Sikkert bra for deg. Stå på Gunnemor. Jeg er med på nedtellingen :) Klem.
SvarSlettDu, tante Gunn er helt utrolig! Jeg er så utrolig stolt over deg, stolt over å været niesen din! Du er super tøff, sterk, motiverende, enestående! Stå på! Gleder meg til kake i kveld!:) Glad i deg!<3 klem fra Mariell
SvarSlettTakk min venn, kakene smakte nyyyyydeligt
SlettGratuler så mye med den skjønne lille prinsessen og stå på videre Gunn. Tiden går fort og du er snart halveis i kuren. Veldig bra. Tenker på deg. Hilsen Tarald.
SvarSlettImponerende holdning du her viser oss Gunn, vi bøyer oss i støvet.... Og som du sier, neste kur er du halvveis. Så fint at du har truffet en likesinnet som du kan få støtte og tips av. Vi heier videre på deg, klem klem
SvarSlettTorill E.
Jeg kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse og bivirkingene av cellegiften,du må bare la deg få lov å være syk de dagene du har det verst.Metallsmaken i munnen...tilog med rødvinen smakte dritt....he he men det går over ...det lover jeg.Bakom skyene skinner alltid solen og det er godt.Stå på ....det går bra til slutt sev om det er tøft no.....lykke til.
SvarSlettHilsen Kristel
Takk for gode råd tilbake. Ja jeg har faktisk vært bort i rødvin og hvitvin som bare har smakt metall av. Men det også går over :-)
SlettHei Gunn!
SvarSlettJeg kjenner ikke deg, men fant bloggen din via Jorunn Hummervoll.
Mandag 2. januar i år fikk jeg min siste FEC60-kur. Jeg har lest igjennom bloggen din, og kjenner meg så godt igjen! Det kan virke som om du er en sånn som meg, jeg valgte å smile og se positivt på dette, og ikke grave meg ned i elendigheten. Som du sier, bak skyene ER himmelen faktisk blå :)
Jaja, så røk det en pupp og masse hår, men jeg lever i alle fall!!! Og alt får man jo tilbake etter hvert. Jeg ventet alt for lenge med å rake av meg hårtustene, og det var mye latter blandt englene på kreftavdelingen hver gang jeg kom opp dit, og pannebåndet ble bredere og bredere for hver gang de så meg. ;-) Jeg kaller dem engler, og det er de virkelig, disse damene "våre" der oppe!
Jeg er så glad for at du fortsetter å trene og gå tur; det var det som holdt meg oppe. Jeg kan virkelig anbefale deg å ta turen innom Pusterommet på Haukeland, der treffer du damer i samme situasjon som deg, og de ansatte er fantastiske. Det er også de som arrangerer alle kursene du får tilbud om å være med på.
Stå på, min venn, bit tenna sammen, og prøv å smile hver dag! Det hjelper :)
Stor klem fra meg
Tusen takk for en flott og hyggelig svar. Jeg har faktisk meldt meg inn i Pusterommet i dag. Kjenner at jeg trenger det og at det skal bli greit å ha mange fellesnevnere med likesinnede. Jeg biter tennene sammen, det skal jeg love deg. Jeg har så mye å kjempe for :-)
SlettGratulerer som mormor igjen, Gunn :) Nydelig jente :) Glad du klarer å se det positive i tilværelsen selv om du har det tøft nå. Ønsker deg lykke til videre i kampen mot sykdommen. Klem fra din kusine.
SvarSlett