tirsdag 25. september 2012

Min syvende blogg - Andre cellegiftkur 24.9.2012

Etter å ha hatt en super weekend i Liverpool, var det nå klart for min andre cellegiftkur. Og jammen skal jeg si at det er travelt! Ja det er full dags jobbing. Hentet min skjønne datter Benedicte kl. 0850 og var på blodprøver kl.0930 og legevisitt kl.1030. Nesten alle prøvene ser bra ut med litt lave verdier på en. Imunforsvarsverdi, men den var nok til at jeg fikk ny cellegiftkur. På spørsmål om hva jeg kunne gjøre for å øke disse verdiene, var svaret ingenting! Jeg har vært flink og aktiv, gått turer og vært på endel lette gruppetreninger på Nr.1 Fitness, og skal selvsagt fortsette med det. Etter legebesøk bar det bort til frisøren som hjalp meg av med resten av hårtustene som var igjen.I løpet av helgen i Liverpool datt håret av i store mengder :-( Så nå er alt borte, rart og selvsagtskremmende. Det blir nok enda "verre" når resten av kroppshåret forsvinner ved den andre kuren som jeg skal begynne med i slutten av november. Tenk uten hår, øyenvipper og bryn...... Heldigvis så vet jo Kreftforeningen at dette er tøft og de arrangerer faktisk sminke kurs for pasienter uten kroppshår. Det har jeg selvsagt meldt meg på.

Så gikk turen til byn hvor jeg hadde lunsj med mine skjønne barn, svigersønn og barnebarn. De er så omtenksomme og støttende.

Cellegiftkuren ble gitt intravenøst kl.1430 og tok vel en time denne gangen. Utrolig proffesjonelle, dyktige og omsorgsfulle ansatte ved poliklinikken. Når jeg kom hjem var min skjønne kjæreste Arild her. Det er nok også en overgang for han også å ha en skallet kjæreste, men han tar det kjempefint og er flink og gi meg støtte og fine komplimenter når jeg tar på meg mine hjelpemidler.Han disket opp med lettsaltet torsk og bacon til middag i går og det smakte faktisk. Utrolig viktig støttespiller for meg.
Har sovet sånn passe, men hatt mest vondt i "håret". De piggene som står igjen, stikker inn i hodet!! Almentilstanden er sånn passe i dag, litt redusert, høy puls og sjelven i knerne, kvalme og generelt trøtt og lite opplagt. Er likevel i greit humør og slik været skal bli idag, så passer det med en herlig joggebukse på i dag og slenge meg i sofaen i hele dag.

Snart har 5000 lest bloggen min nå, utrolig flott!! Takk for at du gjør det og takk for gode tilbakemeldinger. Det hjelper!!
Legger med nettadressen til kreftforeningen, her er mye fint å kjøpe. Husk at oktober er Rosa sløyfe aksjonen!
http://nettbutikk.kreftforeningen.no/epages/kreftforeningen.sf


 

12 kommentarer:

  1. Gu' så flink du er Gunn!
    Godt å høre at du er i så god form i forkant, og har gjort alt det rette for det!
    Benedicte og Martin er blitt så voksne og ansvarsfull, og Arild så omtenksom, det er viktig å ha folk som er glad i seg rundt seg nå!
    Sminkekurs, det var lurt! Og jeg tenker som deg at alle hjelpemidler er bare å bruke. Så bilde av de kule luene og hodeplaggene, stilig!!
    Du må ha masse lykke til, masse god bedring!
    Du får kose deg så best du kan de nærmeste dagene..
    Skal hilse fra mamma, pappa og Mariann, de spør etter deg stadig!
    Mange klemmer fra oss!
    Tone

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tone for fine ord. Hils så mye tilbake til alle og fortell de at jeg er ved godt mot.

      Slett
    2. Du er kjempe flink:). Håret kommer tilbake, og da mye finere enn før:). Det er heldigvis mange hjelpemiddler i dag. Det er ikke håret ditt alle rundt deg er glad i men deg. Gode tanker og klemmer til deg.
      Kate

      Slett
  2. du er imponerende..
    vivian

    SvarSlett
  3. Kjære Gunn :)
    Du er fantastisk Gunn :) Og jeg sender deg verdens største klem og hilsen fra Nina :)

    SvarSlett
  4. Jeg er så stolt av deg. - og heier på deg hele tiden :) veldig glad i deg, 1000 klemmer fra meg til deg. På torsdag skal vi på PUB og se Hødd- Brann :)
    Rita

    SvarSlett
  5. Lykke til dette går kjempe fint. Klem M.J

    SvarSlett
  6. Kjære deg - jeg er også en av dem som vet så inderlig godt hva du går igjennom nå! Var der selv for 8 år siden! Utrolig nok - det aller verste oppi alt var å miste det tykke håret mitt - så utrolig viktig for oss kvinner - DET var sorgfylt det. I tillegg hadde jeg ganske ny kjæreste på den tiden - skummelt - jeg følte meg som en alien! Kun et bryst og uten hår - man blir så uendelig sårbar og "naken"... (men han lot seg ikke skremme - vi er sammen fremdeles;-) Og - jeg beholdt både vipper og bryn (om enn i en litt redusert og "vissen" variant). Men det holdt til mascara:-) Det mest positive var at jeg slapp å barbere leggene på mange måneder;-))) Og håret kommer tilbake - tykkere enn noensinne (om enn ganske så krøllet den første tiden før det igjen normaliserer seg). Stå på - for hver gang er du nærmere målet:-) Vær snill med deg selv, ikke prøv å være "flink pike", ikke slit deg deg ut - det gjorde nemlig jeg (jeg nektet nemlig å være syk!) og det straffet seg (utviklet fatigue i etterkant)!!! Ikke for å skremme - bare ment som et godt og velment råd! Vi er mange her ute som heier på deg :-) Sikkert god terapi å skrive blogg - og oppleve at du ikke er alene...!
    God klem fra Synnøve

    SvarSlett
  7. Tusen takk for fine ord og interessen du viser meg og min blogg og takk for tips. Jeg skal ikke være for snill pike og men jeg har et behov for aktivitet . Prøver derfor å fylle dagene med noe hver dag. Jeg også har ganske ny kjæreste selv om vi har kjent hverandre i over 3 år. Jeg heier på meg også og er glad for at så mange andre også gjør det. Det varmer :-)

    SvarSlett
  8. Hei Gunn. Nå har også jeg lest bloggen din. Jeg har hørt at du kjemper denne kampen og tenkt mye på deg. Godt å lese at du har så mange flotte mennesker rundt deg. Varm klem fra Bente

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bente. Det hele er ganske uvirkelig men jeg er realist og prøver å takle hverdagen på en grei måte. Ja jeg har utrolig mange flotte mennesker rundt meg. Takk for at du følger bloggen :-) det setter jeg pris på

      Slett
  9. Hei Gunn. Fortsett med samme livsmot, styrke og positivitet, det er helt fasinerende å følge bloggen din. Det er litt uvirkelig, men jeg vet jo at dette er ramme alvor. Lykke til videre med kampen, og riktig god bedring. Klem Bente Torsvik

    SvarSlett